Gjenbruk av torv som vekstmedium – et bærekraftig valg for klimaet

Hvorfor er deponering av torv problematisk?

Når torv deponeres, brytes det organiske materialet gradvis ned, og karbonet som har vært lagret i torven gjennom tusenvis av år, frigjøres som CO₂ til atmosfæren. Dette bidrar direkte til økte klimagassutslipp og forsterker klimaendringene. Ved deponering vil nesten alt karbonet i torven etter hvert ende opp som CO₂.

Gjenbruk som vekstmedium gir klimagevinst

Når torv i stedet brukes som vekstmedium for planter – for eksempel i hagebruk, grøntanlegg eller landbruk – skjer det flere positive klimaeffekter:

• Torven gir et næringsrikt og stabilt vekstgrunnlag for planter.
• Plantene som vokser i torven tar opp CO₂ fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Dette bidrar til å binde karbon i ny biomasse.
• En del av karbonet i torven forblir lagret i jorden, spesielt dersom vekstmediet brukes i flerårige anlegg eller blandes inn i jord med god struktur.

Forskning og konservative beregninger: Lavt karbonutslipp og stor klimagevinst

Nyere forskning viser at torv brukt som vekstmedium slipper ut svært lite karbon under bruk. En estisk livssyklusstudie dokumenterer at kun ca. 2 % av det organiske karbonet i torven frigjøres som CO₂ i løpet av ett års bruk som dyrkingssubstrat. Hele 98 % av karbonet ender tilbake i jorden etter bruk, og rundt 30 % forblir stabilt i minst 100 år. Dette betyr at torv faktisk bidrar til langsiktig karbonbinding og sirkulær ressursutnyttelse.

I tillegg har Norconsult, på oppdrag fra Nordby Maskin, utført konservative beregninger av klimagassutslipp ved ulike alternativer for håndtering av torv. Disse beregningene tar utgangspunkt i at deponering av torv gir et utslipp på ca. 123 kg CO₂-ekvivalenter per kubikkmeter torv. Ved gjenbruk som vekstmedium for planter, reduseres utslippet til et intervall på 41–103 kg CO₂e/m³ torv, avhengig av forutsetninger og bruksform.

Forutsetningene bak beregningene inkluderer:

• At en betydelig andel av karbonet i torven frigjøres som CO₂ i løpet av bruksfasen, basert på forsiktige anslag.
• At det tas høyde for variasjoner i hvordan torven brukes og hvor raskt nedbrytningen skjer.
• At transport, prosessering og bruk av torven er inkludert i regnestykket.
• At karbonopptaket gjennom plantevekst og fotosyntese ikke er overvurdert, men regnes inn med nøkterne tall.

Indirekte klimagevinst gjennom planteproduksjon og fotosyntese

Torv brukes til produksjon av store mengder matplanter, prydplanter og skogsplanter. Disse plantene binder betydelige mengder karbon gjennom fotosyntesen i vekstfasen. Når torv brukes som vekstmedium, gir det optimale forhold for plantevekst, som igjen gir økt karbonopptak fra atmosfæren.

Stabilt og rent materiale med lav risiko for utslipp

Torv har unike egenskaper som gjør det til et effektivt og forutsigbart vekstmedium:

• God vann- og næringsholding
• Stabil struktur som fremmer rotdannelse
• Fri for patogener og forurensninger
• Lav transportvekt og dermed lavere utslipp per transportert volum

Vanskelig å erstatte uten økt klimabelastning

Torv har egenskaper som gjør den vanskelig å erstatte i stor skala. Alternative materialer som kompost, kokosfiber eller bark finnes ikke i tilstrekkelige volumer, har større variasjon i kvalitet, og kan gi høyere utslipp gjennom lang transport eller energikrevende prosessering.

Etterbruk gir ytterligere klima- og miljønytte

Torv fra vekstmedium kan gjenbrukes og tilbakeføres til jorden, for eksempel gjennom kompostering, jordforbedring eller tildekking av bruddområder. Dette bidrar til karbonlagring, bedre jordstruktur og regenerering av økosystemer.

Oppsummert

Gjenbruk av torv som vekstmedium for planter er et langt mer bærekraftig valg enn å deponere den. Det gir lavere klimagassutslipp, støtter fotosyntesen og bidrar til en mer sirkulær ressursutnyttelse. Både konservative beregninger fra Norconsult (på oppdrag fra Nordby Maskin) og nyere forskning viser at dette er et viktig og riktig valg for klimaet.